Det følgende er eksempler på viktige poenger i boka. De er ikke forklart her; kun oppsummert grovt. Men de er alle grundig forklart i boka.

De fleste av de nevnte poengene er lite kjent. Noen er dessuten i strid med informasjon som gis i presse og media. Men alle poengene er vitenskapelig velfundert.

Mekanismer bak store klimaendringer

1. CO₂ er en sterk drivhusgass fordi dens konsentrasjon i atmosfæren i utgangspunktet er liten. Hvis konsentrasjonen i utgangspunktet hadde vært stor, ville menneskers utslipp hatt liten betydning.
2. Metan er en mye sterkere drivhusgass enn CO₂ i atmosfæren. Det er fordi konsentrasjonen av metan i utgangspunktet er mye lavere enn av CO₂.
3. Dersom CO₂ hadde hatt en helt isolert effekt, ville vi hatt mye mindre å bekymre oss for enn hva vi faktisk har. Hovedproblemet er at klimasystemet responderer på oppvarmingen ved å sette i gang en dominoeffekt.
4. Et eksempel på et ledd i dominoeffekten er mer vanndamp i atmosfæren. Dette gir alene større oppvarmingseffekt enn CO₂.
5. Et annet eksempel på et ledd i dominoeffekten er endringer i jordas karbonkretsløp. Dette kan, på lengre sikt, føre til at naturen selv vil gi store netto utslipp av drivhusgasser, selv om menneskeheten kutter sine utslipp til null. Da vil den globale oppvarmingen bli selvakselererende.
6. Oppvarmingseffekten av mer CO₂ og metan i atmosfæren er helt sikker. Å tvile på den kan sammenlignes med å tvile på tyngdekraften. Men det er likevel mye usikkerhet rundt fremtidige klimaendringer. All usikkerheten dreier seg om de ulike faktorene i dominoeffekten.
7. Når klimasystemet ikke utsettes for en systematisk påvirkning, virker det som en ”termostat”.
8. Men som følge av menneskers utslipp av drivhusgasser, virker det som en sterk ”anti-termostat”.
9. Punkt 7 og 8 kan formuleres slik: Naturen straffer menneskers utslipp av drivhusgasser meget hardt. Men den vil gi en svak belønning dersom utslippene kuttes til null.

Mekanismer bak utslipp av drivhusgasser

1. Menneskehetens samlete aktivitet har blitt gradvis mer ”klimavennlig” siden 1970. Det som har gjort at utslippene av drivhusgasser likevel har øket, er økning i folketall og levestandard.
2. Levestandarden i de enkelte land vokser tilnærmet eksponentielt. Eksponentiell vekst har ekstreme egenskaper, noe de færreste er klar over. Disse ekstreme egenskapene kan illustreres ved følgende eksempel:
3. Anta at vi har et papirark som er 0,1 mm tykt. Så bretter vi det dobbelt en rekke ganger. Da vokser tykkelsen eksponentielt. Etter 102 brettinger er tykkelsen blitt større enn avstanden til grensen av det observerbare univers, som er 46,5 milliarder lysår unna jorda.
4. Mange politikere gir uttrykk for en urealistisk optimisme med hensyn til utsiktene til å stabilisere klimaet. En av grunnene til det er at de, i sine regnestykker, ikke tar hensyn til veksten i folketall og levestandard, som hittil har mer enn oppveid summen av alle ”grønne” tiltak.
5. Politiske debatter om klimapolitikk er interessante å analysere. Ikke på grunn av konklusjonene, men på grunn av måten resonnementene gjennomføres på. De gjennomføres nesten like ofte bakover som fremover.

Løsninger

1. Det er fullt mulig for mennesker å kjøle ned planeten vår mer enn utslipp av drivhusgasser varmer den opp. Dette ved bruk av såkalt geoengineering.
2. Geoengineering kan være den nødløsningen vi trenger for å redde stumpene av klimaet, i påvente av utslippskutt som virkelig monner.
3. Overgang til fornybare energikilder er en måte å stoppe den globale oppvarmingen. Men slike energikilder har også miljøproblemer. Hvis veksten i folketall og levestandard ikke bremses, eller aller helst reverseres, vil energibehovet vokse enormt, noe som vil føre til at disse miljøproblemene vil bli uakseptable.